Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) [9] var en norsk forfatter, journalist og jurist. Han regnes som Norges første moderne journalist. [10] . Olav Vesaas beskriver Vinje som en individualist uten sterk tilknytning til noe bestemt samfunnslag, ifølge Vesaas «åndsaristokratisk» anlagt, og stolte ikke helt på folket.

Aasmund Olavsson Vinje var ein journalist og diktar som var banebrytande ved å gjere landsmålet (nynorsken) til eit levande bruksspråk i journalistikk, dikt og bøker, og som på det viset fornya det norske språket. Fleire av tekstane hans er feira som høgdepunkt i den norske litteraturen.

Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag.

Aasmund Olafson Vinje (born April 6, 1818, Vinje, Norway—died July 30, 1870, Gran) was a poet and journalist who wrote some of the finest lyric poems in Norwegian literature. The son of a poor tenant farmer, Vinje took a law degree but then struggled to support himself by teaching, writing, and working as a government clerk.

2022年4月27日 · Vinje har først og fremst en plass i litteraturhistorien som lyriker, men han skrev også en del prosa, som reiseskildringer som er preget av originalitet og en uvanlig stor ordrikdom. Han døde i 1870. Vinje giftet seg i 1869 med Rosa Constanse Kjeldseth. Hun var da fraskilt og hadde 2 sønner, hvorav den yngste ble med inn i ekteskapet.

Aasmund Olavsson Vinje var ein av dei aller viktigaste og mest originale pionerane i norsk litteratur og offentleg liv på 1800-talet. Han gjorde ein original innsats som journalist, både som Christiania-korrespondent i Drammens Tidende og med sitt eige blad Dølen.

Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje i Telemark, død 30. juli 1870 på Gran på Hadeland) var en norsk forfatter og journalist. Vinje var en av de første som aktivt tok i bruk det norske landsmålet som Ivar Aasen hadde utviklet, og den første som brukte nynorsk skriftspråk gjennomgående også i prosa.

Aasmund Olavsson Vinje er fødd 6. april 1818 i Vinje og døydde 30. juli 1870 på Gran på Hadeland. Han var husmannssonen som først blei lærar, deretter jurist og som i ettertida er mest kjend som journalist og forfattar. Vinje tok som 40-åring i bruk nynorsk som ein av dei første etter Ivar Aasen sjølv.

Vinje er for ettertida vorte ståande som ein føregangsmann innanfor norsk journalistikk, ein viktig samfunnskritikar i det offentlige Noreg på 1800-tallet og ein stor lyrikar. Hans prosastykker, songar og dikt er fortsatt aktuelle.

Aasmund Olavsson Vinje (6 April 1818 – 30 July 1870) was a Norwegian poet and journalist who is remembered for poetry, travel writing, and his pioneering use of Landsmål (now known as Nynorsk). [1] Vinje was born into a poor but well-read family in Vinje, Telemark. He had a voracious appetite for learning and supported himself in part by teaching.